Vi blir bedre!

For litt siden gikk jeg tilbake til mine første Facebook oppdateringer. Min spontane reaksjon var latter, litt kleinhet - men mest ettertanke over hvordan vi har forandret kommunikasjonen med hverandre. Leverandørene av teknologi endrer mulighetene fortere enn du kan si Ibsens ripsbusker og andre buskevekster. Office 365 dunker kontinuerlig ut nyheter for hvordan vi kan jobbe smartere sammen. Det går bra, fordi vi blir stadig bedre i våre digitale dialoger!

Slutt å lete etter unnskyldninger!

Da Yammer ble introdusert for bedriftene møtte jeg stadig en bekymring for at "de ansatte skulle dele bilder av katter, eller strikke-oppskrifter" og DET hadde INGENTING på bedriftens nettverk å gjøre. Desto høyere kompetanse og utdanning som krevdes av de ansatte for å bli ansatt, desto mer kontrollerende og redde oppfattet jeg ledelsen deres som. Ingen regel uten unntak, men allikevel en gjennomgående trend. Hender det noen ganger at du ser tilbake i tid og tenker "hadde jeg visst da, det jeg vet nå"?

En del av meg klarer å unnskylde valgene som ble tatt av uvitende ledergrupper for noen år tilbake. Vi kan si at vi ikke visste at vår sosialt-digitale intelligens skulle øke så kraftig de neste årene, at store delen av bedriftens hjerte og hjerne ville distribueres gjennom samhandlings-verktøy. For det er det som har skjedd. Yammer åpnet en dør på gløtt, Facebook at Work åpnet den litt til. Vi brukte de neste årene på å lære at samhandling, det kan vi gjøre over alt. I et rom, i et dokument, på en chat, i en notatblokk - det hadde ikke lenger noen ting å si. Plutselig het det Teams eller Slack, og var en selvfølge.

Jeg håper det ikke sitter noen ledergrupper å unnskylder seg selv med kattebilder og strikke-oppskrifter lenger. For da er jeg redd de ser verden med et for snevert syn! For noen uker siden var jeg hos en bedrift som hadde opparbeidet lokalene sine etter forskjellige soner. De hadde komplett-stillhet, stille, småsnakk, stand-up, kreativitetsrom, enerom... De hadde en sone for alt! På omvisningen kjente jeg på en YES-følelse. Fordi de forstod at samhandling den gjøres ikke lenger etter et organisasjonskart, og vi kan ikke lenger tilbakeholde teknologiske muligheter fordi vi har et forskrudd forhold til makt.

Forstå meg riktig nå. Jeg er 100 % for riktig innføring, og tilhenger av båndtvang på det vi slipper løs til medarbeiderne. Men, vi jobber etter soner. Vi har Snapchat for en sone, en for Instagram og en Facebook (som bare vi gamlisene er på. Det stemmer, leser du denne bloggen er du kanskje gammel nok til at du fremdeles henge på Facebook. Sonen har gått fra å dele at man drikker kaffe, til å gjennomføre innsamlingsaksjoner knyttet til bursdager). Misbruk at makt mener jeg er dersom man bruker makten sin til å stoppe innføringen av nye arenaer for samhandling. De som tviholder på filserver og tror kopier er noe annet enn søppel. Det finnes ikke én unnskyldning relatert til sikkerhet heller, for vi har vokst der også. Det finnes en løsning til hvert eneste problem, bare du tar deg tid til å identifisere potensielle fallgruver først.

Vi har kommet så langt de siste årene. Vi kan. Og vi forventer. Vi forventer en sone hvor vi kan samhandle med våre kolleger. Vi forventer en sone hvor vi kan dele, og få anerkjennelse. Vi forventer en sone hvor vi kan lære. En sone hvor vi føler at vi er en del av et nettverk, i en verden som bare går fortere og fortere. Jeg forventer dette av en bedrift. Jeg ville faktisk valgt bort en bedrift som arbeidsplass, dersom jeg opplevde dem som teknologiske sinker, uten ambisjoner om et reelt løft. De som kommer fra studiene, utført på nett og i samhandling med foreleseren - de kommer til å gjøre valg basert på mulighetene de er opplært til å jobbe med. Hva med barna, som ikke lenger spiser sand i sandkassa - men sitter å spiller på nettbrettet sitt. Si hva du vil om barneoppdragelse. Hvilken bedrift tror du de vil jobbe for?

Du må tro på alt dere kan. Leverandørene, de gjør det. De pøser på med nye muligheter, hele tiden. Terskelen er ikke blitt høyere. For mens teknologien utviklet seg, gjorde vi det også. Det er så mange klisjeer jeg kan trekke på. I dag holder jeg meg til: Ikke vær en sinke!

Vi er klare!