Inspirert til ny vei

Midt i prioriteringer denne uken, satte jeg av tid til Oslo Business Forum. Grunnen var en spennende talerliste, hvor ett navn skilte seg ut i mengden: Morten Hansen. Hans evne til å forenkle og argumentere, både setter meg litt på plass - og gir rom for refleksjon. På slutten av seminaret mottok Morten et spørsmål om forskningsrapporter eller bøker vi kunne snu oss mot når det er snakk om "Den nye normalen", og svaret var i retningen at det finnes ikke enda. Dette er den nye normalen, vi må gå opp denne veien. Som avslutning på flere givende innlegg, er dette refleksjonen jeg har sittet mest med i kveld. Det er jo fantastisk! Vi kan starte litt på nytt.

Jeg liker avslutninger. De markerer at vi er ferdige med noe. Det er rom for noe nytt. Jeg vet at jeg ikke kan forenkle mitt håp om fremtiden med at nå har vi avsluttet et kapittel, og vi kan starte på noe nytt. For blant våre bedrifter, og blant bedriftens medarbeidere er det alt for stor spredning på hvilket kapittel vi er på. Enda viktigere, ikke alle har intensjon om å bevege seg til neste kapittel, uavhengig av hvor de er.

Mine veier omhandler ikke min bedrift alene. En del av mitt fagområde omhandler å bistå bedrifter i å sette mål for hvor de vil med teknologien de har investert i. Vi starter med hva man ønsker å oppnå, hva teknologien skal bety for dem. Før pandemien var det enklere å sette opp bedriftens digitale veikart. Det skulle omhandle hvordan de jobbet med teknologi, i en tid hvor rammene for fysisk lokasjon i langt større grad var pre-definerte. Premissene for et digitalt veikart er ikke det samme lenger.

La meg hoppe litt tilbake til hva jeg sitter igjen med etter dagens Oslo Business Forum:

• Bedrifter må i større grad sette regler for hvor ofte medarbeiderne skal fysisk på kontoret. Eksempelvis 3 dager på kontoret, 2 dager hjemme.

• Dersom en beslutter 3 dager på kontoret, kan det ikke foreligger fleksibilitet i når hvem er hvor. Det må være forutsigbart.

• Bedriften må være bevisst at person X som alltid er inne på tirsdager, ikke vil ha fysisk kommunikasjon med person Y, som aldri er inne på tirsdager. Uforutsigbarhet vil medføre ytterligere usikkerhet.

• Det lille av forskning det ble henvist til var en rapport fra Boston Consulting Group, som indikerer at opplevd samhandling har betydelig forverret seg fra pandemiens start til nå. Og i tillegg: vi var ikke fantastiske til å begynne med heller.

La meg legge til et par elementer jeg har hatt dialog om i dagene før Oslo Business Forum:

• Det er betydelig vanskelige å gjennomføre effektive møter, dersom deler av en gruppe sitter samlet i et fysisk rom - mens de øvrige deltakerne sitter spredt på separate hjemmekontor.

• Veldig godt møteromsutstyr kan til en viss grad bedre disse utfordringene.

• Det er utfordrende å samle nøkkelpersoner i et rom for å ha gode møter, når de av smittehensyn i utgangspunktet ønsker å ha denne gruppen todelt for å hindre sårbarhet ved eventuell smitte.

Den nye normalen er en vei som ikke har blitt gått opp enda. Vi må gjøre det, og det blir en krevende vei å gå. Den blir krevende fordi vi ikke var fantastiske på samhandling i utgangspunktet, kanskje fordi en rekke bedrifter ikke hadde definert hva god samhandling er. Og misoppfattelsen bestod at at "all samhandling er god samhandling". Akkurat det vil jeg tro at pandemien har satt mange litt på plass på. Vi begynner å se konturene av konsekvensen av kvantitet fremfor kvalitet.

Jeg er stort fan av noe Morten Hansen fokuserer mye på: Verdiskapende arbeid! Det er her vi kan støtte hverandre fremover, uavhengig av hvilken rolle vi har i en bedrift. Ja, for det åpenbare nå var vel om jeg kom med en tirade om ledelse og hvor viktig det er at de tar noen skikkelige sprett-hopp nå. Det er to argumenter for at vi ikke skal legge alt over på toppledelsen:

1. Vi har ikke gått opp "Den nye normalen" enda.

2. Vi var ikke veldig gode på samhandling i utgangspunktet.

Åpenbart er veiarbeidet til den nye veien noe vi alle skal være med på å bygge. Dette kan vi gjøre, ved å bistå våre ledere med innspill på hva vi opplever at fungerer og ikke fungerer. Nå, alle som har jobbet med tilbakemeldinger til ledelse vet hvor lett det oppfattes som kritikk. Nettopp derfor er å fokusere på verdiskapende arbeid nøkkelen i både kartlegging, tilbakemeldinger og oppfølginger. Bedriften ønsker at medarbeiderne skal drive verdiskapende arbeid (håper jeg). Vi har alle behov for å føle på verdien av tiden vi vier til jobben vår. Og kjære ledere: Bli nå med å trekke tauet, ikke stå der å si "For et fint initiativ, fortsett sånn". Få litt træler og brannsår i henda på veien til seier. Det tåler du.

Dersom vi fokuserer på verdiskapning mens vi bygger veien videre, så har vi betydelig større mulighet for å bygge en vei som er bedre enn den gamle vi hadde. Noe nytt ligger foran oss. Det gir oss muligheten til å avslutte noe vi vet at ikke var det beste for oss.

Det er på tide at vi samler oss og bygger en ny vei. "Den nye normalen" er et tomt begrep - og vi står fritt til å diktere innholdet.