Min siste (Skill)dans

Det nærmer seg slutten for hverdagen min i Skill. Bli med på et lite tilbakeblikk om hva jeg mener Skill er, mens jeg denne uken tar den siste turen på dansegulvet med Skill.

Siste uke i Skill.

Det er mye å lære av å være på en arbeidsplass 5+ år. Jeg har hatt starten av 30 årene mine på kontorene med bedriftens logo utenpå. Det er mye. Vi gir mye av oss selv i arbeids-hverdagen. Derfor har jeg også krevd mye tilbake. For det har jeg absolutt ingen utfordringer med å innrømme: Jeg er ei kravstor dame! Det har vært rom for å utfordre og bli utfordret tilbake. Her fikk jeg tidlig spørsmålet "Brukeradopsjon, hva tenker du om det? Er det noe du kunne tenke deg å definere og bygge opp". Det var et enkelt valg: "Ja!".

Når man går videre fra en bedrift som har fått en så stor del av livet og hjertet, er arven man legger igjen ekstra viktig. Jeg er stolt over å ha fått ledet oppbyggingen av et satsingsområde som har betydd, og fremdeles betyr mye, for arbeidsplassen min. Og jeg skriver det gjerne. For det er flere kolleger som rakrygget og stolte kan si det samme om deres område/"hjertebarn". Her har skaperviljen, kompetansen - og sparring før og etter kontortid vært stor. Det er energi til kompetente mennesker som gir bedriften en herlig fart!

Skill har vært et sted med rom for faglig og personlig utvikling. Forslag blir gjerne møtt med "Ja" og tillit - enn "Det må vi vurdere". Det har vært en arbeidsplass med høyt tempo, og få grenser. Det har vært en samling mennesker jeg alltid vil huske med stor respekt. Og et smil. Noen av dem beholder jeg i min innerste vennekrets. Det er jammen litt av en avkastning på 5+ år.

Så, hva gjør at jeg går videre?

Det var noe annet som også vokste på mine 5+ år: Engasjementet for Brukeradopsjon og Endringsledelse. Og troen på hva jeg får til. Det er litt av en kombinasjon å ta med seg. Jeg går ikke videre til en stilling hos en konkurrent, selv om mulighetene lå til rette for en "bedagelig" hverdag videre som ansatt. Jeg bryter ut for å starte selv, et eget selskap. Og jeg gjør det med et "Du kommer til å lykkes" klapp på skulderen fra gjengen som har vært ved min side de siste årene. Det er jammen meg litt av en avskjed å få ta med seg videre!

Dette er min siste hele arbeidsuke i Skill. Det er en siste dans. Den er følelsesladet og blir med meg i minneboka videre. Det samme gjør jeg med alle minnene jeg fikk skape som "Skiller". Det har vært helt rått!

Du skal få et tilbud av meg: Dersom du vurderer om Skill kan være riktig bedrift for deg, så kan du ringe meg. Jeg skal gi deg god innsikt i det som kanskje blir din arbeidsplass de neste 5+ årene. Tilbudet står, uten tidsfrist.

Neste uke bringer en ny epoke. Den ser jeg frem til, med skrekkblandet fryd.

Men først: En siste dans. Aldri vals...

Vi har alltid danset med høyt tempo og heftige rytmer!