Jo, du har tid!

Jeg forstår at enkelte har en oppfatning av at jo høyere man kommer til toppen, desto mindre klatreutstyr er det behov for. Når det kommer til endringsprosjekter funderer jeg ofte på hvem det er som stripper toppledelsen fra utstyret sitt. Er det vedkommende selv som velger at "jeg har super-krefter, de greiene her er for de uten mine magiske krefter", eller er det naive medarbeidere som kommuniserer at "Dette er viktig, men du har viktigere ting å benytte tiden din på".

Først av alt, la oss etablere konsensus om forskjeller i bedrifters digitale modenhet. Min genuine oppfatning er at desto større digitaliserings-løft, desto større behov for skolering av ledelsen. Dersom vi tar utgangpunkt i en bedrift med markant vekst, uten å søke mot systemstøtte vil man gjerne ha scenariet: Flytting fra filserver til sky. Bedriftens prosjektverktøy, økonomisystem, ressursstyring med mer - bor i Excel. "Alt kan løses med Excel, spøkte en kunde med i dag". "NEI, svarte jeg - klar til kamp for Excel arkenes fall". En bedrift som har jobbet fra fileserver med Citrix, og utstrakt utnyttelse av Excel ark (som soloartist i virksomhetens forsøk på struktur) vil merke en overgang over til en samhandlignsplattform. Og da, kjære ekstremt opptatte toppledelse - er det ikke bærekraftig at dere dropper klatreutstyret på veien mot bedre utsikt.

La oss sammenligne med en bedrift som har startet sin digitale reise: Det er større sannsynlighet for at bedriftens digitale modenhet og villighet til digital endring tenderer i en positiv retning - kontra eksempelet ovenfor. Og her kommer en påstand med manglende forskingsgrunnlag som støtte: Denne bedriften har gjerne en toppledelse med bedre digital modenhet enn en bedrift som fremdeles ikke har begynt sin digitaliseringsreise. De er rett og slett bedre posisjonert for endringsreisen de står ovenfor. De har en kortere topptur foran seg, muligens også med et generelt mindre behov for utstyr.

Når man står ovenfor en bedrift, med tilhørende toppledelse, som har til gode å opparbeide seg digitale ferdigheter kan det være katastrofalt resultat dersom denne ledelsen ikke anerkjenner behovet for å bygge kompetanse og forståelse. Resultatet er gjerne frustrasjon. Og denne frustrasjonen drypper nedover, som åpenbart resulterer i grobunn for god gammeldags "Kos med misnøye" for alt som eventuelt ikke fungerer.

Dersom du ikke har kompetansen og forståelsen til å følge din bedrift sin digitalisering, er det din plikt som toppleder å bekle deg meg riktig utstyr. Først da kan du klatre sammen med dine medarbeidere, motivere og være med et team mot nye høyder. Ikke skap høydeskrekk fordi du ikke kan prioritere de få timene de tar å opparbeide deg denne kompetansen. For kjære toppleder: Det er oppriktig ikke så komplisert. Men komplisert nok til at du gjerne kjøper klatreutstyr til dine medarbeidere. De som tross alt har tid til det? Å avsette de få timene som kreves for en overordnet forståelse er timer du vil få igjen for i ettertid.

En mindre digital moden bedrift vil ha en betydelig raskere endringsreise dersom toppledere og mellomledere er med på kompetanseutviklingen. Det er når du er med på denne utviklingen du kan motivere, støtte og ikke minst: Fortsette å utvikle din bedrift i en konkurransedyktig retning. For det er tross alt det som gjør deg som toppleder så opptatt: Målet du jobber så beinhardt for å nå?

Jeg hadde løyet dersom jeg skrev at jeg ikke mente å provosere. På den andre siden tenker jeg at dersom du ble litt provosert, så traff jeg kanskje en nerve? Vit at provokasjonen ikke kommer for provokasjonens del. Det kommer som et spark i baken og en soleklar oppfordring, fordi all erfaring tilsier at dere vil nye godt av en felles kompetanseheving omfattende alle bedriftens medarbeidere. Målet er en stødig tur hvor alle har tilgang til det samme utstyret.

På med klatreutstyret. Det er på tide å følge folka dine til toppen!