Gi handlingsrom

Historisk sett vet vi hva som må gjøres. Vi har vært gjennom dette før, i en eller annen form, når vi har innført et system eller en teknologisk løsning. Hvorfor nøler enkelte organisasjoner med å ta tak i mulighetene, med en undertone av usikkerhet som en underliggende drivkraft? Kan jeg ha satt det på spissen? Absolutt! Det er tross alt første uke etter sommerferien for mange, det er viktig å vekke litt følelser til ukenes første jobb-kaffer.

Nok om følelser og sommerferie. La oss skifte over til metode. Når vi ikke vet eller vi opplever usikkerhet, bør vi redusere usikkerhet med en å skape en felles struktur med eierskap og rom for handling. Når jeg vet hva jeg eier, vil jeg også utarbeide min plan for å oppnå disse målene. Da er det viktig at alle med tilsvarende roller som meg jobber i samme metodikk, og at vi samkjører alle initiativer. For er det noe AI har lært oss, er det vel hvor fort disse initiativene flettes inn i hverandre? Her antar jeg at vi ikke er så uenige. Nå kommer et bilde, og her er det mulig vi blir litt uenige om innhold. Og det er greit. Vi må ikke være enige om metodikken, om rollene, om KPIene. Min målsetning er sjeldent at alle skal være enige med meg, men at påstand skal vekke Ideer som igjen skaper fremgang.

Det ligger absolutt mer bak rollene enn det som fremkommer av et enkelt bilde. Når vi har et oppsett med definerte roller, definert eierskap samt hvordan dette skal orkestreres i form av felles rapporteringsverktøy og eventuelle møtestrukturer med tilhørende agenda har vi tilrettelagt for noe av det viktigste når vi skal skape endring: Mandat, felles målbilde, felles handlingsrom og med dette også redusert opplevd risiko for å agere. Det er viktig, når nysgjerrighet og kreativitet kan være noen av de viktigste driverne i gode løsninger.

Et viktig element er et fora hvor jeg kan melde inn mine funn, mine vurderinger, potensiale og forslag til videre aksjoner for roller med andre ansvarsområder. Den samme forventningen stilles til øvrige roller: De er programforpliktet til å koble seg på med tilsvarende forslag til løsning der de ser eventuelle hindringer. Når et potensielt prosjekt fremlegges endelig beslutning for produksjon, skal vi være sikre på at det er sikkert og løsninger ligger i en governance, hvor vi har kontroll på utnyttelse og videreutvikling.

Personlig er jeg tilhenger av å skape rammer, men oppfordre til kreativitet og nysgjerrighet. For de som har ansvar for sikkerhet eksempelvis, vil det være betryggende for alle involverte å definere hva som er trygt, og hva som må gjennom en rutine for godkjenning før det testes videre. Det samme med eksempelvis kostnader knyttet til eksperimentering, hvor det kan være fristende å tilgjengeliggjøre alle modeller for en større gruppe - eller å nekte alle enkelte modeller, i frykt for høye kostnader. Hva er riktig? Det er en fasit med stort spenn. Men med etablerte rutiner for å diskutere, har dere sikret dere potensiell fremdrift. Det er vel verdt tiden å etablere en god metode for hvordan dere skal jobbe med AI?

Hvor starter du etter sommerferien, på deres AI initiativer?